Hariton Pushwagner
I
Hariton Pushwagners billedverden kan være både klaustrofobisk, svimlende og skrekkinnjagende. Hans blikk er sosialsatirisk. Motivene er nådeløst insisterende. Formen er enkel, nesten uskyldig. Streken er naken, og fargene intense. Detaljrikdommen overvelder, liksom flatene kan være ubehagelig, tomme og åndløse.
Han er både kritiker og drømmer. Og hans tema spenner fra det grunne massemennesket til det uutgrunnelige individet.
Pushwagner lar seg ikke koke ned til ett tema og én stil: Han suger oss inn i en hypnotisk forlatthet, sjokkbehandler oss med sivilisasjonsmareritt, før han spytter oss direkte ut i selve apokalypsen, der alt bokstavelig talt går til helvete. Som profet er han nådeløs, nesten psykotisk. Som kritiker er han rasende – og fortvilet.Men motivene hans rommer også banal lykke og besk humor. Han har en fandenivoldsk ironi, og en romantisk lengsel som trosser all opplevd smerte. Pushwagner er et offer som kjemper imot. Han er Barnet, og han tror på muligheten av et indre liv. Det skaper glimt av håp i hans dystre verden.
II
Hariton Pushwagner ble født i Oslo, 2. mai 1940, og ble døpt Terje Brofos. Den dag i dag veksler han mellom de to identitetene.
Terje merket fort at de voksnes verden var gjennomsyret av stereotypisk lydighet og angst. De uniformerte okkupasjonssoldatene skapte frykt bare de viste seg. Selv måtte han stå i kø for å få svenskesuppe.Lille julaften 1944 lekte han som vanlig i de trygge villaveiene på Berg. Den dagen merket ham for livet. Sparken han kjørte ble knust av en buss. 4 _ år gammel ble han båret bevisstløs til det tyske lasarettet i nabolaget. Foreldrene trodde han skulle dø.Men Terje kom seg. Som alltid. Han våknet tidsnok til å feire jul med en lekker Packard cabriolet lekebil fra den rike onkelen i Amerika.
I rekonvalesenttiden tegnet han. Alt fra fly og biler, til hester og mennesker. Han ser ut gjennom vinduene på barna som leker i snøen – og han har mareritt som fortsatt plager ham. Han er innesperret i sin egen ensomhet. Etter krigen går det ikke mer enn tre år før familien går i oppløsning og moren og storesøster flytter. Terje må ta seg av faren, som blir mer og mer ensom og alkoholisert. Familielivet gir ham en følelse av å være bedratt.
All fritid går med til konkurranseidrett – særlig tennis, løping og ski. Tidlig i tenårene begynner han å lese. Han sluker alt fra tegneserier til romaner og filosofi. 18 år gammel bryter han alle bånd til faren. Han vil bli kunstner.
III
Etter Kunst- og håndverkskolen og Kunstakademiet, og studiereiser til flere Middelhavsland, mister han fotfestet. Han rømmer fra bohemlivet i Oslo. Men etter en svipptur til Rivieraen havner han nok en gang på Kunstnernes Hus. Året er 1968. Terje, som han fortsatt heter, sitter på Huset og henger med hodet. Han er nihilist og tror ikke lenger på noe. Verken på kunsten eller kjærligheten.
Da dukker ett av hans forbilder opp, forfatteren Axel Jensen. Axel er på jakt etter en tegner, og inviterer Terje til samarbeid.
I januar 1969 går de to inn i en skaperrus som varer i tre måneder. Det skjer i stortingspresident C. J. Hambros gamle leilighet i Skovveien i Oslo.
Axel tvinger Terje til å tegne raskere, og tusjen løper nærmest stenografisk over arket. Slik blir den karakteristiske Pushwagner-streken født. De lager en rekke utkast til billedromaner. Vennene som ser det er begeistret.
Etter et opphold på Menorca havner de i Axel Jensens hus i Fredrikstad. I denne perioden blir både Soft City og Dr. Fantastisk klekket ut.
Før de får sluttført arbeidet rømmer Terje til London hvor han lever som uteligger og gatetegner. I 1971 signerer han sitt første bilde med ”Pushwagner”. Han er hippie og har venner som figurerer på førstesiden av Melody Maker. Han lager alt fra store psykedeliske veggmalerier til små detaljerte tusjtegninger.
Midt på 1970-tallet gjør han ferdig Soft City. Og han bruker ett år på å tusjtegne det monumentale verket Selvportrett. Pushwagner er gift og har fått en datter.
På slutten av 70-tallet flytter han inn i Axel og Pratibha Jensens husbåt i Stockholm. Der samarbeider de om En dag i familien Manns liv, 33 trykk som blir vist på Henie Onstad Kunstmuseum i 1980.
Pushwagner er i ferd med å bli stor i Kunst-Norge.
IV
I 1982 drar Pushwagner fra Stockholm. Et smertefullt brudd etter å ha levd til sammen fem år under samme tak som Axel.
Nok en gang må han starte på nytt, uten penger og uten bosted. Han søker tilflukt hos venner og bekjente i Oslo. Lever fra hånd til munn.
De fleste av bildene hans forsvinner i denne prosessen, også originaltegningene til Soft City, som han etterlot i Stockholm.
Pushwagner arbeider hele tiden, og kommer seg på beina. Han gifter seg igjen i 1984, flytter til Telemark, gjennomfører arbeidsopphold i Paris og New York. Og på 1990-tallet smeller han til med svære separatutstillinger i Skien og Oslo (Kunstnerforbundet og Kunstneres Hus).
Mot slutten av nittitallet rakner alt igjen. Han skilles og blir hjemløs. Kompanjongen Morten Dreyer overtar alle bildene og skissebøkene gjennom en omstridt kontrakt. Pushwagner kravler i rennesteinen og går på dop. Han bor nærmest på nattklubber, puber og noen få serveringssteder på Frogner. Han tegner og maler for å holde hodet over vannskorpen.
V
Samtidig med at kalenderen runder 2000 snur lykken seg. Han får seg et krypinn og et snuskete atelier — og så dukker originaltegningene til Soft City mirakuløst opp i et uthus på Nesodden. Trivselskurven stiger frem mot 2008, da interessen for Pushwagner eksploderer. Alle vil vise bildene hans. Journalister og kuratorer fotfølger ham. Han kan tapetsere stueveggen med oppslag fra Aftenposten, Dagens Næringsliv, VG og Dagbladet, hvor han blir omtalt som ”stjernen som skinner sterkest i norsk kunstliv”.
Ikke minst har utlandet fått øynene opp for dette dystopisksatiriske popartfenomenet. Startskuddet går med biennalen for samtidskunst BB5, i Berlin, våren 2008. Der får han et helt rom til originaltegningene av Soft City, og i tillegg stiller han ut svære malerier i Kronprinspalasset. En måned seinere dukker bildene hans opp i Paris, og deretter bærer det til Sydney. Over alt vekker han oppsikt.
Pushwagner er blitt et verdensnavn.
Hjemme i Oslo hedres han med Høstutstillingens ærespris. Og for første gang i Norge vises hele hans Apokalypse samlet: Den sammenliknes med Picassos Guernica.
Kalenderen viser fortsatt 2008 da Soft City gies ut i bokform, og den første boken om ham – Pushwagner — går i trykken. Pushwagner er blitt den mest omtalte billedkunstneren i norsk presse.
Eventyret fortsetter i 2009. Pushwagner treffer oss alle, enten vi liker det eller ei.Petter Mejlænder
